Regler for refusjon, HELFO
I dette punktet omhandles kun bittanomalier som kan behandles kjeveortopedisk. De bittanomalier som er stønadsberettiget, er delt opp i tre grupper. Opplistingen i gruppene gir en uttømmende oversikt over de tilfeller der det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling. Avhengig av diagnose vil hver enkelt
bruker bli definert å tilhøre henholdsvis gruppe a, b eller c. Gruppen er bestemmende for prosentsatsen det ytes stønad i henhold til.
Gruppe a: 100 prosent dekning etter honorartakstene
Gruppe b: 75 prosent dekning etter honorartakstene
Gruppe c: 40 prosent dekning etter honorartakstene
Ved tilstander som er nevnt under bokstavene b og c må behandlingen være påbegynt senest det året bruker fyller 18 år. Utgifter til kjeveortopedisk behandling dekkes ikke når behandlingsbehovet er
en følge av karies i permanente tenner eller av periodontitt, med unntak av aggressiv periodontitt.
Ved kjeveortopedi må det foreligge henvisning fra annen tannlege eller tannpleier før behandling hos kjeveortoped kan starte. Behandlingen må utføres av kjeveortoped eller av tannlege under spesialistutdanning i kjeveortopedi. Dersom behandlingen utføres av tannlege under spesialistutdanning i kjeveortopedi må behandlingen utføres som en del av opplæringen. Dersom oppgaver delegeres annet personell, jf. helsepersonelloven § 4 og § 5, forutsettes det at delegerte oppgaver utføres under
kjeveortopedens ansvar, tilstedeværelse og fulle oppmerksomhet.
Utvidet stønad av utgifter til kjeveortopedisk behandling
Ordningen med utvidet stønad av utgifter til kjeveortopedisk behandling gjelder familier der flere barn enn ett barn har behov for slik behandling. Moderasjonen gjelder fra det neste barnet (med behov for tannregulering) og de påfølgende søsken.
I familier med to eller flere søsken med behov for kjeveortopedisk behandling av bittavvik under gruppe b eller c, økes stønaden i gruppe b fra 75 prosent til 90 prosent og i gruppe c fra 40 prosent til 60 prosent fra og med det andre barnet. For at utvidet stønad fra og med det neste barnet skal gjelde, er det et vilkår at det kan dokumenteres at behandlingen av det første barnet har påført familien faktiske utgifter. HELFO lokalt/HELFO Helsetjenesteforvaltning vil eventuelt være behjelpelig i fremskaffelsen av denne dokumentasjonen.
Honorartakst:
Danner utgangspunktet for stønaden som ytes etter folketrygdlovens bestemmelser. I de tilfeller bruker er fritatt fra å betale egenandel, vil stønaden tilsvare honorartaksten.
Refusjonstakst: Det beløp som refunderes etter folketrygdlovens bestemmelser, i de tilfeller bruker må betale egenandel.
Egenandel:
Den andelen av honorartaksten bruker må betale, dersom bruker ikke er fritatt fra å betale egenandel. For enkelte behandlinger inngår godkjent egenandel i egenandelstak 2-ordningen.
Mellomlegg:
Det ytes ikke refusjon utover honorartakst fastsatt av departementet. Som følge av fri prissetting av tannhelsetjenester kan tannleges pris være høyere enn honorartakst. I slike tilfeller vil bruker oppleve å
måtte betale et beløp utover de fastsatte takster. Dette mellomlegget tilsvarer prisforskjellen mellom tannleges pris og fastsatt honorartakst for det utførte arbeidet.
Egenbetaling:
Det beløpet som bruker samlet må betale for behandling hos tannlege i de tilfeller behandlingen er omfattet av folketrygdlovens bestemmelser. Egenbetalingen består av mellomlegget og en eventuell egenandel. Tannlegen skal gi bruker tilstrekkelig prisinformasjon. Bruker skal få informasjon om tannlegens pris/honorar, om stønad fra folketrygden og om brukers egenbetaling (egenandel og mellomlegg).
